"unsel jeg utlendi jeg lit vet sekrive kanse du lare mag"
denne meldingen har jeg fått i dag i nettby-postkassen. LOLLLL :D
det er enda bedre enn klokodille (krokodillene) fra "Perler for svin"
tirsdag 4. mai 2010
DATE 1
1. Vi ble ikke så bra kjent på nettet. Jeg synes at det tar altfor lang tid med chatting og brevvekslinga. Jeg tar heller en kopp kaffe sammen enn å skrive til hverandre i uker. Fordi det er der man skjønner om kjemien stemmer eller ikke. Derfor er terskelen ganske lavt. Hvis folk inviterer for kaffe etter 2-3 meldinger, er det greit. Men da må man regne at risiko er der for å finne seg i helt pinlige situasjoner når man ikke vet hva man skal snakke om. Kanskje er det smartere å finne noen temaer før, når man skriver meldinger til hverandre? Noen spørsmål som man kan ta opp i samtale slik at det ikke blir helt stille, eller at det ligner på intervju: ”hva driver du med?”, osv.
2. Mannen visste ikke hvor vi skal. Han kjenner ikke kafeer (og vi står jo i sentrum av Oslo!), lenge siden han har vært ute. Da måtte jeg finne vei til nærmeste pub. Synes, det var dårlig gjort. Kanskje, har jeg problem med å være likestilt, men – jeg er jo ikke norsk, rett og slett. Jeg setter pris på at mannen vet hvor vi skal hen. ”og nå skal vi til et koselig sted hvor de lager god kakao” – perfekt start. Da kan jeg bare slappe av og følge med. Visst er det enda bedre hvis vi skal på et arrangement hvor vi ikke er nødt til å prate så mye: kino, debatt, bowling, en eller annen aktivitet. Men det kan være vanskelig å finne på sånne ting i Oslo for hver eneste date.
3. Ta initiativ i små ting. Det var jeg som gikk først til baren og bestilte chai latte. Han viste ikke hva chai latte var, men bestilte det samme. Så betalte jeg for to. ”Oh ja, du betalte for to. jeg syntes det var lit dyrt, 72 kroner for en kopp”. I slike små ting er det greit hvis mannen tar initiativ. Det blir ingen diskusjon, det er bare ”hva vil du drikke?”, og så går man til baren. Feministen i meg dør ikke av slik mannlig dominans ;). Hvis man nøler med slike detaljer, skaper det dårlig inntrykk.
4. ikke kommenter stoler og sofaen man sitter på! Det er kjedelig.
5. pass på om dama kjeder seg eller ikke. Ofte kan man se det, men det er også lov å sjekke av og til: ”er det noe interessant for deg? Eller er du bare høflig?”. Eller si ”nå har jeg snakket sikkert om ting som er spennende bare for meg. Hva er med deg da? Hva er det du brenner for?”
6. vis engasjementet ditt. Hvis du driver med rare ting – fortell hvordan du ble interessert i akkurat dette. Vis lidenskapen, vis at du kan brenne for ting. Vis at du har visjon med livet. Jeg tror, mange kvinner setter pris hvis en mann vet hva han skal med livet. Det føles trygt å være sammen med en som vet hvor han skal.
7. jeg har lest at date ikke må vare lengre enn 45 minutter. Hvis det ikke går bra, der er du ferdig ganske fort. Hvis det går bra, forlater dere hverandre med følelse at dere vil se hverandre igjen. Men jeg er lit usikker på dette punktet. Virker det ikke altfor uhøflig å løpe bort etter tre kvarter? Rådet har jeg lest i Cosmopolitan på nett. Kanskje, er det greit for USA hvor alle haster. Men hvordan er det for Norge? I hvert fall, et råd til kvinner: planlegg noen aktivitet etter daten. Fordi da har du en bra uskylding for å avslutte daten og må ikke sitte og tenke på: ”hvordan skal vi bli ferdige med dette?”. ”nå må jeg hjem, fordi jeg må opp veldig tidlig” passer også. eller, gutter? ;)
P.S. jeg ble selv imponert over at en kjedelig samtale i to timer kan føre til flere konklusjoner. Så bra! Da skal jeg stå på!
Neste gang må jeg komme med ideer hva en dame må gjøre på en kjedelig date ;).
torsdag 29. april 2010
Resultater per i dag
Lit statistikk. Og studie av nettdating-sider.
1. SUKKER. så lenge har jeg vært nesten to måneder på sukker.no. per i dag: 151 personer har sett profilen min. jeg har skrevet en del mails, har fått nesten ingen svar. men har fått dem til å lese profilen min. er det suksess? det er nesten uinteressant å gå på Sukker. ingenting skjer der. Gutter, hva skjer? Venter de på en perfekt dame? Jeg vet ikke hvordan man bør bruke denne siden for å sette ting i gang.
2. MATCH.COM. jeg har registrert profilen der for en uke siden. Og der er det action. per i dag har 76 personer lest profilen min. uten at jeg hadde blunket eller skrev til dem eller har gått på deres profiler. I løpet av den første uka har jeg fått en del blunk og mail. Her skjer det noe :). Men siden er så uoversiktig! På sukker er det klar: betaler du ikke, kan du bare lese og skrive til dem som betaler. På match er det kaos, synes jeg. Hvorfor kan jeg lese og skrive mails til noen profiler? Eller til noen kan jeg skrive, men jeg kan ikke åpne meldinger deres? Eller med noen går det an bare å blunke? Jeg forstår så lite.
3. NETTBY. Den letteste kommunikasjonen er selvfølgelig her, på nettby. Her er alt gratis. Etter å ha registrert profilen min, har jeg glemt å sjekke postboksen for en stund. Etter et par dager fant jeg 15 (!) meldinger der. De fleste var jo imponerende korte, som "hei"/"hei på deg"/"hvordan går det?". På nettby skjer det enda mer, men jeg er lit skeptisk til publikum. Ser ut at det er masse rare folk der. Men det er nok bare å logge på for 5 minuter, så får jeg 4 "hei, så søt du er" :). Oppmerksomhet føles bra ut ;).
Hvorfor er anstendige gutter ikke på nettby? Enkelt og gratis :). Jeg skjønner ikke, ass.
1. SUKKER. så lenge har jeg vært nesten to måneder på sukker.no. per i dag: 151 personer har sett profilen min. jeg har skrevet en del mails, har fått nesten ingen svar. men har fått dem til å lese profilen min. er det suksess? det er nesten uinteressant å gå på Sukker. ingenting skjer der. Gutter, hva skjer? Venter de på en perfekt dame? Jeg vet ikke hvordan man bør bruke denne siden for å sette ting i gang.
2. MATCH.COM. jeg har registrert profilen der for en uke siden. Og der er det action. per i dag har 76 personer lest profilen min. uten at jeg hadde blunket eller skrev til dem eller har gått på deres profiler. I løpet av den første uka har jeg fått en del blunk og mail. Her skjer det noe :). Men siden er så uoversiktig! På sukker er det klar: betaler du ikke, kan du bare lese og skrive til dem som betaler. På match er det kaos, synes jeg. Hvorfor kan jeg lese og skrive mails til noen profiler? Eller til noen kan jeg skrive, men jeg kan ikke åpne meldinger deres? Eller med noen går det an bare å blunke? Jeg forstår så lite.
3. NETTBY. Den letteste kommunikasjonen er selvfølgelig her, på nettby. Her er alt gratis. Etter å ha registrert profilen min, har jeg glemt å sjekke postboksen for en stund. Etter et par dager fant jeg 15 (!) meldinger der. De fleste var jo imponerende korte, som "hei"/"hei på deg"/"hvordan går det?". På nettby skjer det enda mer, men jeg er lit skeptisk til publikum. Ser ut at det er masse rare folk der. Men det er nok bare å logge på for 5 minuter, så får jeg 4 "hei, så søt du er" :). Oppmerksomhet føles bra ut ;).
Hvorfor er anstendige gutter ikke på nettby? Enkelt og gratis :). Jeg skjønner ikke, ass.
mandag 26. april 2010
HOW TO MEET PEOPLE IN NORWAY?
Man flytter til Norge – også hva gjør man da? Hvordan blir man kjent, hvordan får man venner?
Jeg har flyttet til Norge for 4 år siden. jeg viste at det blir tøft, men jeg viste ikke at det blir skikkelig tøft. Og noen ganger vil man bare gi opp og dra tilbake. Der jeg kom til Norge, til den regnrike vestlandsbyen, var jeg ikke så mye opptatt av gutter i det hele tatt. Først og fremst trengte jeg venner. Så flyttet jeg til Oslo, og her var det enda vanskeligere å komme i kontakt med folk.
På hvilke arenaer kan man møte nye folk?
Jobb. Første to år jobbet jeg som dagmamma. Selvfølgelig ble jeg kjent bare med jenter som meg. Kjønnsfordelingen i min nettverk var ikke skjev – den var nesten borte. bare damer og flertall var ikke norske. Ikkje bra.
Skole. Etter hvert begynte jeg på universitetet. ”Det blir moro”, - tenkte jeg. Men moro ble det ikke. De fleste studenter så ut som gårsdagensruss. Unge og uerfarne. Jeg var lit eldre enn dem, pluss er jeg ikke norsk – det var en tilstrekkelig grunn for hvorfor jeg ikke ble med på fadderuka . Også er hele studieoppleget ikke gjennomtenkt for at folk sosialiseres. Jeg hadde regnet med at man får automatisk nye venner når man blir student. Neida, ingenting fungerer automatisk. Du må bli på fester, events eller studentforeninger. Og det er så kjedelig å dra dit alene, uten å kjenne noen. Har jeg ikke gjort det heller ;).
Andre sosiale arenaer. Tja, Norge er jo ikke Italia, her roper ingen ”Ciao, bella” til deg, og du får ikke masse telefonnummer på gata. Jeg har følelse at folk nesten ikke ser på hverandre på gata og trikken. Ikke snakk om å smile til ukjente. Fysj,fysj. Hva skal jeg starte da for å møte folk? Jeg synger ikke i kor og danser ikke folkedans. Trening? Er treningshaller et sted for å slå av prat? teater, utstillinger, kino, kafeer – det synes at bare i filmer begynner man å snakke med andre der.
Ute på byen. Først gikk jeg ikke så mye ut. Faktisk aldri. Hater når folk er veldig fylle og dummer seg ut. Etter hvert innså jeg at så fylle er ikke alle, og man kan ha det faktisk gøy. Fordi jeg elsker å danse, er jeg ute på byen ganske ofte nå. Og det er det eneste stedet hvor nordmenn legger fra seg sjenanse og reservasjon. Med nok alkohol i systemet vekkes brasilianske sjeler i norske kropper, og på puben får man alt: oppmerksomhet, blikk, stygge ord, hyggelige ord, telefonnummer og invitasjon til nachspiel. Jeg er jo glad i å møte nye folk. Men jeg er litt usikker på hvordan menn tolker det. sjekking på byen fokuserer mye på ”hos deg eller hos meg?”, og det ikke det jeg er ute etter. Derfor danser jeg helst med jenter, enn med ukjente gutter. Og på nachspiel blir jeg ikke med :).
Internett. Jada! Og her slutter historien min. men nei, faktisk, her begynner den først. ”internett – oh nei, aldri”, sa jeg. Gidder ikke å chatte med mange, og finne ut i virkeligheten er de morons. Gidder ikke å gå på dates med ukjente og få høre for tusen ganger: ”Trives du i Norge?”. Nei, nei, nei, ikke meg. Med tiden gikk. Og jeg er fortsatt på samme sted. Jobber på et koselig bakeri og flørter med pensjonister. Mr Perfect kommer ikke for å kjøpe en latte og ta min telefonnummer. Og kanskje finnes det ikke Mr Perfect. Derfor lanserer jeg et nytt eksperiment. Yes, jeg skal på internett. Yes, jeg skal gå på dates, jeg skal drikke hundre liter kaffe og bli kjent med ulike folk. Håper at det blir gøy. Og hvis jeg ikke møter Den Rette, samler jeg i det minste nok materiale for å skrive en bok :).
Denne bloggen skal være på vei med meg. Håper, det blir en spennende reise. Håper, at noen vil være med. Det er mange single i storbyen Oslo. Vi har mye å fortelle til hverandre :).
Jeg har flyttet til Norge for 4 år siden. jeg viste at det blir tøft, men jeg viste ikke at det blir skikkelig tøft. Og noen ganger vil man bare gi opp og dra tilbake. Der jeg kom til Norge, til den regnrike vestlandsbyen, var jeg ikke så mye opptatt av gutter i det hele tatt. Først og fremst trengte jeg venner. Så flyttet jeg til Oslo, og her var det enda vanskeligere å komme i kontakt med folk.
På hvilke arenaer kan man møte nye folk?
Jobb. Første to år jobbet jeg som dagmamma. Selvfølgelig ble jeg kjent bare med jenter som meg. Kjønnsfordelingen i min nettverk var ikke skjev – den var nesten borte. bare damer og flertall var ikke norske. Ikkje bra.
Skole. Etter hvert begynte jeg på universitetet. ”Det blir moro”, - tenkte jeg. Men moro ble det ikke. De fleste studenter så ut som gårsdagensruss. Unge og uerfarne. Jeg var lit eldre enn dem, pluss er jeg ikke norsk – det var en tilstrekkelig grunn for hvorfor jeg ikke ble med på fadderuka . Også er hele studieoppleget ikke gjennomtenkt for at folk sosialiseres. Jeg hadde regnet med at man får automatisk nye venner når man blir student. Neida, ingenting fungerer automatisk. Du må bli på fester, events eller studentforeninger. Og det er så kjedelig å dra dit alene, uten å kjenne noen. Har jeg ikke gjort det heller ;).
Andre sosiale arenaer. Tja, Norge er jo ikke Italia, her roper ingen ”Ciao, bella” til deg, og du får ikke masse telefonnummer på gata. Jeg har følelse at folk nesten ikke ser på hverandre på gata og trikken. Ikke snakk om å smile til ukjente. Fysj,fysj. Hva skal jeg starte da for å møte folk? Jeg synger ikke i kor og danser ikke folkedans. Trening? Er treningshaller et sted for å slå av prat? teater, utstillinger, kino, kafeer – det synes at bare i filmer begynner man å snakke med andre der.
Ute på byen. Først gikk jeg ikke så mye ut. Faktisk aldri. Hater når folk er veldig fylle og dummer seg ut. Etter hvert innså jeg at så fylle er ikke alle, og man kan ha det faktisk gøy. Fordi jeg elsker å danse, er jeg ute på byen ganske ofte nå. Og det er det eneste stedet hvor nordmenn legger fra seg sjenanse og reservasjon. Med nok alkohol i systemet vekkes brasilianske sjeler i norske kropper, og på puben får man alt: oppmerksomhet, blikk, stygge ord, hyggelige ord, telefonnummer og invitasjon til nachspiel. Jeg er jo glad i å møte nye folk. Men jeg er litt usikker på hvordan menn tolker det. sjekking på byen fokuserer mye på ”hos deg eller hos meg?”, og det ikke det jeg er ute etter. Derfor danser jeg helst med jenter, enn med ukjente gutter. Og på nachspiel blir jeg ikke med :).
Internett. Jada! Og her slutter historien min. men nei, faktisk, her begynner den først. ”internett – oh nei, aldri”, sa jeg. Gidder ikke å chatte med mange, og finne ut i virkeligheten er de morons. Gidder ikke å gå på dates med ukjente og få høre for tusen ganger: ”Trives du i Norge?”. Nei, nei, nei, ikke meg. Med tiden gikk. Og jeg er fortsatt på samme sted. Jobber på et koselig bakeri og flørter med pensjonister. Mr Perfect kommer ikke for å kjøpe en latte og ta min telefonnummer. Og kanskje finnes det ikke Mr Perfect. Derfor lanserer jeg et nytt eksperiment. Yes, jeg skal på internett. Yes, jeg skal gå på dates, jeg skal drikke hundre liter kaffe og bli kjent med ulike folk. Håper at det blir gøy. Og hvis jeg ikke møter Den Rette, samler jeg i det minste nok materiale for å skrive en bok :).
Denne bloggen skal være på vei med meg. Håper, det blir en spennende reise. Håper, at noen vil være med. Det er mange single i storbyen Oslo. Vi har mye å fortelle til hverandre :).
fredag 23. april 2010
The Start
Jeg lurer på hvor mange jenter her har valgt å skrive om sine dating-erfaringer.
Men uansett - hvis det er så godt som hver andre blogger skriver om dating, kan det ikke stoppe meg. Fordi jeg har mine egne opplevelser, og jeg kan lage gode historier ut av dem. Forhåpentligvis :)
Nå kan jeg sitte tankefull foran skjermen, late som jeg er Sarah Jessica Parker i åpningen til "Sex and the City" og nyte denne følelsen. Selv om jeg ikke har mye tilfelles med Sarah JP. Krøller har jeg, det stemmer. Og tre venniner også. Faktisk, har jeg flere, men jeg klarer ikke å samle mer enn oss fire for fredagspils. Så hvis du ser fire jenter, og en av dem later som om hun hadde vant stand-up show konkurranse igår - der er det oss.
vi ses,
Lol
Men uansett - hvis det er så godt som hver andre blogger skriver om dating, kan det ikke stoppe meg. Fordi jeg har mine egne opplevelser, og jeg kan lage gode historier ut av dem. Forhåpentligvis :)
Nå kan jeg sitte tankefull foran skjermen, late som jeg er Sarah Jessica Parker i åpningen til "Sex and the City" og nyte denne følelsen. Selv om jeg ikke har mye tilfelles med Sarah JP. Krøller har jeg, det stemmer. Og tre venniner også. Faktisk, har jeg flere, men jeg klarer ikke å samle mer enn oss fire for fredagspils. Så hvis du ser fire jenter, og en av dem later som om hun hadde vant stand-up show konkurranse igår - der er det oss.
vi ses,
Lol
Abonner på:
Innlegg (Atom)
